Servicetelefonen 02016 er et lavterskeltilbud som gir seilingstips, informasjon om vær, og geografiske spørsmål. RS servicetelefon er for medlemmer og eiere av fritidsbåter, og skal også kunne gi tips og råd i tekniske spørsmål.
Mjøsvekteren er operativ hele døgnet i sommermånedene
Sjøveisreglene er internasjonale regler som gjelder for alle som ferdes i båt. Et vesentlig element i Sjøveisreglene er prinsippene for styring og seilas:
Vikeregler for motorbåter
1. Hold til høyre for møtende båt
Når to motorbåter styrer mot hverandre, skal begge i god tid vike litt til styrbord. Båtene vil da passere hverandre på babord (venstre) side.
2. Vik for båter fra styrbord
Når to motorbåter styrer kurser som skjærer hverandre og det er fare for sammenstøt, skal den som kommer fra babord vike for den som kommer fra styrbord.
3. Motorbåt viker for seilbåt
Når en motorbåt og en seilbåt styrer slik at det er fare for sammenstøt, skal motorbåten vike.
Vikeregler mellom seilbåter
1. Seilbåt med vinden inn fra babord viker for seilbåt med vinden inn fra styrbord
Når to seilbåter får vinden inn på forskjellig side, skal den som får vinden inn fra babord side vike for den andre.
2. Lobåt viker for lebåt
Når to seilbåter har vinden inn fra samme side, skal båten som er «nærmest» vinden vike for den andre. Ta ikke vinden fra andre seilere!
Andre vikeregler
1. Innhentende båt viker for båt som blir innhentet. En båt som tar igjen en annen båt, skal vike for den som blir tatt igjen. Dette gjelder også for en seilbåt som tar igjen en motorbåt. Hvis du må forbi, velg den siden som er lengst bort fra annen trafikk eller land. Er du i tvil om du er innhentende eller ikke, skal du gå ut ifra at du er det.
2. Hold god avstand til nyttetrafikk. Lystfartøy og åpne båter som drives frem med årer, seil eller maskin, skal mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk, når de passerer et trangt farvann, en sterkt beferdet lei eller et havneområde.
3. Hold til styrbord i trange led. En båt som seiler i en trang led eller et trangt løp skal holde til styrbord, så nær ledens eller løpets yttergrense som mulig, når det lar seg gjøre uten fare. Båter mindre enn 20 meter og seilbåter skal ikke sjenere gjennomfarten for en stor båt som bare kan gå sikkert i en trang led eller et trangt løp. En fiskebåt skal ikke sjenere gjennomfarten for en hvilken som helst annen båt som går i trang led eller et trangt løp.
4. Hold god avstand til båter som ikke kan manøvrere normalt.
Både motorbåter og seilbåter skal vike for båter som fisker, som ikke er under kommando, eller som har begrenset evne til å manøvrere.
Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker
1,6–3,3
3
Lett bris Bramseils kuling
Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler
Småbølgene begynner å toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme
3,4–5,4
4
Laber bris Mersseils kuling
Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrenen, strekker større flagg og vimpler
Bølgene blir lengre. En del skumskavler
5,5–7,9
5
Frisk bris Enkeltrevet mersseils kuling
Småtrær med løv begynner å svaie, på vann begynner bølgene å toppe seg
Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme
8,0–10,7
6
Liten kuling Torevet kuling
Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, man merker motstand når man går
Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt
10,8–13,8
7
Stiv kuling Trerevet kuling
Hele trær rører seg, vanskelig å gå mot vinden
Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgertopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen
13,9–17,1
8
Sterk kuling Klossrevet kuling
Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden
Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden
17,2–20,7
9
Liten storm Storseils kuling
Hele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned
Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden
20,8–24,4
10
Full storm Storm
Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, stor skade på hus
Meget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet som dannes i store flak driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. Rullingen blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes
24,5–28,4
11
Sterk storm Sterk storm
Meget sjelden, følges av store ødeleggelser
Ualminnelig høye bølger. Små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene. Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden
28,5–32,6
12
Orkan Orkan
Forekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelser
Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum